Dette fant jeg på siden "Dyrebar.no", jeg har skrevet mine betraktninger i kursiv/parentes.
Norwich terrier er en av de minste terrierne. Den har samme opphav som norfolk terrieren, men i 1964 ble disse to delt i to raser etter øretype. Norwich har altså stående ører, mens norfolken har hengende ører.
Norwichen er en aktiv, leken og tøff liten hund. Den er selvstendig, men trenger likevel mye nærvær med menneskerettersom de er utpregete flokkdyr. Norwich terrier er opprinnelig en liten brukshund, og dens oppgave var å holde bondens gård fri for rotter, mus og lignende.
Dette er en lettstelt og hengiven familiehund. Den har et elskelig gemytt, er som regel ikke kranglete, og er aktiv og robust. Vanlig hverdagsdressur er som oftest tilstrekkelig, da dette er en hund som fort forstår hva du mener. Det er ikke dermed sagt at den alltid har lyst å gjøre det du sier. Norwich er som regel svært god med barn.
Dette er ikke rasen som krever mest mosjon, men den er robust nok til å være med på lengre turer. Etter min mening bør de så absolutt ha mosjon/aktivitet, og noen individer av rasen krever det! De elsker aktivitet, både fysisk og mental, mine elsker å trene med positiv forsterkning. Pelsen må gres jevnlig og to ganger i året bør den trimmes. Dersom man vil ha hunden i utstillingskondisjon, så må man trimme pelsen jevnlig.
Rasen har økende populæritet i Norge, og det fødes 2-3 kull årlig. 1 - 2 kull er vel mer riktig, og vanlig kullstørrelser er 2 - 4 valper, så rasen er lite utbredt. Det blir importert en del NT, mest fra Sverige
Helse:
Frisk hund uten noen hyppig forekommende sykdommer. Fødselsvansker forekommer.